Bli kjent med Mari Myrland – Aker

Bli kjent med Mari Myrland

Mari Myrland er en av rekruttjentene som har vært med opp på elitelaget denne sesongen. Vi har tatt en prat med Mari for å høre hvordan hun har trent for å bli den gode håndballspilleren hun er i dag og hvordan hun ser for seg fremtiden på håndballbanen.

Mari Myrland
Foto: Kvinneidrett.no / Andreas K. Berge

Hvordan har du trent og jobbet for å komme dit du er i dag?
– Riktig og god trening tror jeg har vært utrolig viktig for min utvikling gjennom årene. Kombinasjonen mellom skole og klubb føler jeg også har vært svært avgjørende for at jeg har fått trent riktig og med passe mengde. Jeg går mitt siste år på Norges Toppidretts Gymnas i Bærum hvor jeg trives veldig godt. På skolen har jeg to styrkeøkter og to håndballøkter i uken, og jeg tenker det er utrolig viktig å kombinere disse to på en god måte, noe jeg føler jeg har fått gjort i løpet av videregående. Aker og NTG har opp igjennom hatt en veldig fin dialog som gjør det lettere for meg å planlegge uken min, og for å passe på at det ikke blir for mye av det ene eller det andre. På denne måten føler jeg at jeg har utviklet meg enormt fysisk på 3 år, og fått bearbeidet mye på håndballen. Fordelen med håndballtreningene på NTG tenker jeg har vært individuell utvikling, noe man kanskje ikke alltid får så mye av i klubb. Med tanke på at håndballlinjen på NTG er bestående av jenter fra forskjellige klubber, gir dette en større mulig het til å kunne utvikle seg som enkelt spillere, og med masse gode tilbakemeldinger føler jeg at jeg har vokst som håndballspiller. I klubb er det selvfølgelig mer fokus på hvordan vi som et lag skal forbedre oss, noe som også er veldig viktig. Selvom vi er et lag føler jeg fortsatt at trenerne i Aker er flinke til å gi individuelle tilbakemeldinger. I tillegg til trening i klubb og på skolen mener jeg det har veldig mye å si hva du legger ned på egenhendig også, altså utenfor disse arenaene. Egentrening har det vært stort fokus på, og jeg synes det har blitt lagt opp fint for å kunne velge litt selv når det passer best, med tanke på at vi alle har så forskjellige ukeplaner.

Hva har vært dine fokusområder?
– Jeg har stadig nye fokusområder og jobber med målene jeg setter meg, men jeg passer på å fokusere på noen spesifikke ting av gangen. Det kan eksempelvis være etter sommeren til 2. klasse hvor jeg hadde hatt mye fokus på løp, på grunn av at jeg ikke kunne trene så mye styrke siden jeg hadde en kneskade. I perioden etterpå måtte jeg fokusere mye på styrke trening for å bygge opp de musklene jeg hadde mistet i den perioden jeg var ute. Noen perioder har jeg mer fokus på styrke mens i andre perioder har jeg mer fokus på kondisjon utifra hvordan kampplanen ser ut framover. Dette er noe jeg har fokusert mye på itillegg til at jeg har fokusert på spesifikke håndballferdigheter som kan forbedres. I en periode fokuserte jeg på å klare å skyte vridde hoppskudd, hvor jeg spesifikt øvde på dette på både trening på skole og i Aker. Nå jobber jeg med å ta meg bedre tid i avslutninger på gjennombrudd, og på gode vurderinger i angrepsspillet.

Hvilke mål har du hatt underveis?
– Underveis setter jeg meg ofte noen litt små og noen litt store mål. De små målene er ofte grunnlag for å skulle klare å nå de litt større målene, så som regel har det er sammenheng. Jeg setter meg ofte delmål som at «I denne kampen skal jeg prøvde på det jeg har øvd på på trening». Jeg tenker det er viktig å lage seg personlige delmål for å oppnå mestringsfølelse, også er det en veldig fin måte på å kunne jobbe med det man trenger å forbedre seg på. I tillegg er mål viktig for motivasjonen, å ha noe å strekke deg etter. Jeg har jo også hatt større overordnede mål som kan være det å få være med elite laget, eller å ha et mål om å bli tatt ut til treninger og samlinger feks. Men slike mål burde man sette seg over en lengre periode, kan være alt fra noen måneder til et år.

Mari (høyre i bildet) spiller med draktnr. 47.
Foto: Kvinneidrett.no / Andreas K. Berge

Har du hatt perioder som har vært utfordrende?
– Nå er jeg så heldig at jeg ikke har vært ute i en lengre skadeperiode enn på 3 måneder, men å være skadet er jo selvfølgelig en del av hele pakken. Når jeg er skadet prøver jeg å få vært med på så mye som jeg har muligheten til, i tillegg til at jeg har andre fokusområder. Skader er utfordrende men jeg føler det har mye å si hva du selv gjør det til. Det er mye jeg synes kan være utfordrende med å føre toppidrettsutøver, som for eksempel kombinasjonen av skole, trening og det sosiale. Jeg synes selvfølgelig at det er en fordel å gå på idrettsskole med tanke på at de tilrettelegger mye mer enn hva andre skoler hadde gjort, men samtidig er det andre ulemper som at vi har sener skoledager. Flere ganger i uken drar jeg rett fra skolen og til trening og rett hjem for å gjøre skolearbeid, dette synes jeg kan være utfordrende og slitsomt men er det som må til for at alt skal kunne kombineres og gå opp. Og da sier det seg selv at det er vanskelig å få tid til det sosiale med venner, som til tider kan være litt kjipt. Men alt handler jo mye om prioriteringer, og selvom det kan være litt kjipt å ikke få vært så mye med venner er det blant annet noe man må ofre for å være toppidrettsutøver. Når jeg tenker på ting som jeg synes er utfordrende prøver jeg å tenke på hva som er gøy, for jeg gjør jo dette fordi jeg synes det er det morsomste i hele verden!

Hva har vært mest gøy gjennom håndballen og hva er dine videre ambisjoner?
– Jeg kan umulig ramse opp alt jeg synes er gøy, for det er så utrolig mye. Jeg har så mange gode håndball minner opp igjennom som jeg setter så stor pris på som blant annet Bring med Ullern og Lerøy i fjor med Aker. Jeg synes det er veldig gøy å kunne dra på trening, og koble av og gjøre det jeg liker aller best. Og det som absolutt har vært det morsomste i det siste må ha vært å få være med elite fast og i tillegg få vært med på noen kamper! Videre ambisjoner vil for øyeblikket være å fortsette å grønne på på trening for å utvikle meg og etablere meg enda mer i gruppen. Mine fremtidige ambisjoner er å legge ned det arbeidet som må til, og så se hvor langt jeg kan nå. Samtidlig som drømmen om landslaget og en håndballkarriere ligger høyest 🙂