Endelig er Julie tilbake for fullt
«Håndballspiller» ved Trond Sørøy har intervjuet Julie Granum:
Teksten er gjengitt med tillatelse fra Trond Sørøy / Håndballspiller.
Julie Sofie Granum (20) har opplevd flere større skader i sin karriere, men nå har hun endelig hatt en lang periode som skadefri og får vist sitt potensiale i REMA 1000-ligaen. Hun virker totalt uredd for å ta et stort ansvar og fremstår som et friskt pust i årets Aker-mannskap.
– Jeg har tidligere spilt for Ull/Kisa, Nit/Hak og har startet på min tredje sesong i Aker Topphåndball.
– Skadeproblematikken startet med å operere leggene for Compartment Syndrome i 2016. Etter flere måneder med opptrening med håp om å unngå operasjon, måtte jeg til slutt gjennom en omfattende operasjon. Det satt meg ut av spill i seks måneder. I 2018 røk jeg fremre korsbånd, og ett år senere fikk jeg en skade på menisken i samme kneet. I midten av november i 2019 tråkket jeg over, som satte en stoppe for meg igjen. Det var ikke før i desember 2019 jeg fikk trene håndball, få flyt i treningshverdagen og spille kamper.
– Jeg synes det er veldig gøy og spennende å få tillit av trenerne. Selv om jeg ikke har like mye erfaring som de jeg spiller med, så har jeg taklet det veldig bra. Tar alt som lærdom, men oppi det hele må jeg ikke glemme å stole på at mine egne ferdigheter er bra nok til å bidra ute på banen.»
– Å få spilletid i REMA 1000-ligaen kommer til å bli tøft. jeg konkurrerer mot en midtback som er sterk og har god spilleforståelse, men jeg skal jobbe hardt og ønske å utvikle mine gode og mindre gode sider i håp om mer spilletid utover i sesongen.
Jeg ønsker å fremstå som en spiller som tar ansvar med både skudd og fart når jeg er ute på banen. Jeg vil vise at jeg er uredd og tar mine muligheter. Hittil er jeg fornøyd med de stegene jeg har tatt, men ser frem til å ta enda flere resten av sesongen
Julie Granum
– Vi fikk en drømmestart på serien med å ta fire poeng de to første kampene. Etter å ha evaluert kampene så har vi bra forsvar, lager mange brudd og får brukt farten vår i ankomsten. Åpningskampen mot Fana var det bra tenning og alle var på fra start. I kampen mot Rælingen slipper vi oss litt ned, til det er 45 minutter igjen og vi spiller på det vi er gode på.
– Kampene mot Molde og Follo gikk ikke som vi hadde håpet. I kampen mot Molde står vi med for store avstander forsvar og blir for passive. Som en konsekvens fikk vi ikke brukt farten vår slik vi ville. Kampen mot Follo ble mer spennende enn forventet. Etter fire ekstraomganger taper vi, noe som var utrolig surt. Men med 41 skuddbom er det vanskelig å vinne en håndballkamp. Det var i disse to kampene jeg fikk mer tillit og spilletid. Jeg er fornøyd med hva jeg klarte å prestere på banen, men også mentalt. Følte jeg var tilstede og fokuserte på mulighetene jeg hadde foran meg.
– Vi har hatt mest fokus på vårt forsvar på treningene i det siste. Hver trening jobber vi med å være mer offensive og ballorienterte, og å ha bedre kommunikasjon. I kampene vi presterer, står vi sammen som ett lag med små avstander og lager mange brudd. Vi har lyst til å gjenskape forsvaret vi hadde i kampen mot Fana, for da viste vi et veldig høyt nivå gjennom hele kampen.
– Jeg må si at det er så stas å kunne komme på håndballtrening og gjøre det jeg elsker mest. Etter så mange skader tar jeg ingenting for gitt. Ser frem til hver eneste økt, og ikke minst er det veldig morsomt å spille med jentene og kunne bidra i laget.
«Håndballspiller» drives av Trond Sørøy. Følg siden for jevnlige oppdateringer, reportasjer og intervjuer av norske håndballprofiler.