Foto: Trond Jensegg

Leidulf Dyrland oppsummerer kampen fra tribunen:

Etter å ha tuslet rundt og sparket i grusen i månedsvis mens man forsøkte å finne unnskyldninger for å legge ut på kjøreturer til nabofylkene på kveldstid på helt vanlige hverdager med utsikt til hjemkomst rundt Kveldsnytt, var dagen hvor sulten skulle bli stillet kommet: Endelig bortekamp på en ukedag igjen! Været var helt riktig, regn og vind, og litt etter at mørket hadde lagt seg til ro over landet for kvelden, rullet øvelseskjørende sjåfører, ferske sjåfører og endel litt eldre sjåfører som med all respekt må sies å ha sin egen håndballfremtid bak seg, inn på parkeringsplassen foran den digre, flotte hallen i Frogner Idrettspark – den yngre garde veldig klare for kamp skulle det vise seg. Vi i den litt eldre garde, som – sammen med støtteapparatet – fylte den lovlige kvoten av Aker-tilhengere, plasserte oss forskriftsmessig på seter med god avstand etter å ha blitt sluset opp trappa til tribuneområdet etter behørig registrering og hygienisering i vestibylen i den flotte hallen.

Etter litt frem og tilbake etter kampstart, fikk Aker opp farten, og like før 2 minutter var gått satt den første scoringen i nota, 1-0 til Aker ved Myrland. Lillestrøm utlignet umiddelbart, men maktet ikke å holde følge særlig lenge. Aker hadde funnet tilbake til den gode, gamle taktikken med stormløp fra begynnelsen av, og Myrland og Ødegaard omsatte nådeløst sjansene til innskudd på Akers målkonto med to mål hver i løpet av de neste tre-fire minuttene. Etter et lite minutts scoringspause var det den yngre garde ved duoen Mork & Mørk sin tur til å vise seg fram. Mørk satte inn 6-2, før Mork gjorde ekte hat-trick på under to minutter til 9-2. Skålhegg (kjent Aker-navn der!) bidro med et sjeldent Lillestrøm mål, før fire forskjellige Aker-spillere; Sørensen (2), Mørk, Kiøsterud og Hadler skrev sine navn i målprotokollen i løpet av de neste ni minuttene. Godt forsvarspill (og angrepsspill!) og fjellstøtt målvaktspill av Skjelstad Lyngås med stengt butikk, sørget for null baklengs i denne perioden, slik at det sto 14-3 med fire minutter til pause. Aker røk da på en to minutter, noe Lillestrøm effektivt utnyttet med to raske scoringer. Den smule optimisme dette må ha skapt hos motstanderen, fikk seg et skudd for baugen da Mork satte inn 15-5 til Aker mot slutten av utvisningsperioden, noe som også var stillingen til pause.

I håndball lever hver omgang sitt eget liv, det har man dessverre og heldigvis sett mange ganger.

Leidulf Dyrland

I håndball lever hver omgang sitt eget liv, det har man dessverre og heldigvis sett mange ganger. De lærde strides, men det er vel hevet over tvil at hver enkelt håndballscoring har mindre avgjørende kraft på kamputfallet enn en fotballscoring. Min teori tilsier at 15-5 i håndball er omtrent som 3-1 i fotball – altså fullt mulig å snu. (Laget som leder 15-5 har jo nettopp bevist at det er mulig å vinne en omgang med slike sifre!) Men da må man ha mer substans i laget enn Lillestrøm hadde denne kvelden – og motstanderen må av en eller annen grunn gå på en smell. Det var ingenting som tydet på at det skulle skje denne kvelden, selv om Aker fikk en litt famlende start på 2. omgang. De første elleve minuttene scoret lagene like mange mål, fem hver, slik at det stod 20-10 til Aker; scoringer ved Myrland, Strøm, Mørk (2) og Mork.

I de fleste håndballkamper, uansett nivå, synes det førende lag å måtte ta «hvileperioder» underveis, men nå var det nok. Aker hevet seg, og målvakten, Dyrland, plukket fram den store hengelåsen igjen, skalket lukene og holdt butikken stengt de neste ni minuttene i godt samarbeid med et hardtarbeidende forsvar. Litt før kvarteret var gått i omgangen scoret Mørk en gang til, hvorpå Lillestrøms trener klasket det grønne kortet i bordet og tok time-out. Spesielt Aker må ha brukt time-out’en godt, for enveiskjøringen man hadde sett konturene av før time-out’en fortsatte kampen ut. Aker scoret fire ganger på rappen ved Rosenberg, Mørk (2) og Myrland til 25-10 med fem minutter igjen. Kampen åpnet seg litt mer opp de siste fem minuttene, og lagene vekslet på å score, to mål til hver side. Det var Sørensen som satte inn 26-11, og til slutt Myrland som fikk æren av å sette inn kampens siste scoring slik at resultatet ble 27-12.

I tillegg til en solid laginnsats hvor hele ni spillere kom på scoringslista, og hvor de som ikke scorte alle hadde avgjørende bidrag, var det mest gledelige for undertegnede denne kvelden, å se hvordan laget sprudlet av spilleglede og samspill, og effektivt klarte å omsette ballvinning til scoringer ved å utnytte sin fart og gjennombruddshissighet på en særdeles publikumsvennlig måte. Tør man dette mot alle motstandere, optimaliserer «hviletiden» man tar ut underveis og får drillet samspillet enda bedre, må det jo bli bra! Så får vi håpe vi får lov å holde på framover, slik at det blir flere hverdagskvelder med håndball utover høsten!