«Håndballspiller» drives av Trond Sørøy. Følg siden for jevnlige oppdateringer, reportasjer og intervjuer av norske håndballprofiler. Trond har intervjuet Amalie i forbindelse med hjernerystelsen hun fikk på treningssamling i Kina.

Amalie Mogstad (20) har fått erfare hvordan hverdagen for en periode drastisk ble endret etter at hun fikk en ball i hodet på trening. Hun startet opp igjen for tidlig etter skaden og måtte ligge dag ut og dag inn på et mørkt rom før hun ble frisk.

Her forteller Amalie hvordan hun opplevde disse ukene:

Jeg var på treningssamling i Kina i november og på en av treningene fikk jeg en ball i tinningen – det smalt skikkelig. Jeg følte det svartnet for meg et lite øyeblikk, så da var det tilbake på hotellet og legge seg på rommet og der ble jeg liggende en stund med skikkelig hodepine. Jeg følte meg svimmel og ble fort sliten i hodet.

Amalie Mogstad

Intenst trykk i hodet.
«Når vi først var i Kina ønsket jeg å være med på sightseeing, men da ble jeg så fort sliten i hodet og hadde så sterk hodepine at jeg måtte dra tilbake til hotellet. Med en gang jeg fikk litt puls ble jeg svimmel, kvalm og uvel. Jeg hadde et intenst trykk i hodet som var fryktelig slitsomt å gå med.»

Startet med trening for tidlig.
«Jeg følte meg litt bedre da vi kom hjem og jeg begynte å trene igjen noen dager etterpå. Det var en dårlig idé. Jeg hadde to gode håndballøkter og en kamp for 2. laget. På kvelden etter den kampen smalt det skikkelig igjen. Og det satt i veldig lenge. Hele desember røk og det var verre enn det jeg opplevde i Kina. Jeg angret veldig på at jeg hadde satt i gang igjen såpass tidlig. Jeg skulle definitivt holdt igjen lenger enn jeg gjorde.»

Måtte ligge på et mørkt rom.
«Etter kampen var jeg skikkelig dårlig og lå mange dager på et mørkt rom. Og skjønte til slutt at jeg måtte droppe mobil og pc, det er veldig belastende for hodet. Jeg lå sånn dag inn og dag ut. På det verste klarte jeg ikke engang å gå turer. Jeg forsøkte meg på fem minutters turer og var helt ferdig når jeg kom inn igjen. Det var skikkelig tøft – den overgangen fra å trene hver dag til ikke å kunne bevege seg. Jeg har vært gjennom en korsbåndskade tidligere, men på mange måter har dette vært tyngre mentalt for det er så veldig stor overgang å ligge på et mørkt rom.»

Skummelt.
«Det føltes som skummelt ikke å vite hvor lang tid det ville ta og hvor mye verre det kunne bli. Det var en skade som var med meg hele dagen og hele natta – det ga seg aldri. Så det ble mye paracet og jeg var mye frustrert og lei meg i den perioden. Jeg synes det var skummelt og ubehagelig.»

I ro en måned.
«Da jeg var hos lege i begynnelsen av desember sa hun at jeg ikke skulle gjøre noe som helst frem til jul. Det var en tung beskjed å få, men jeg hørte på det og er veldig glad for at jeg hørte på det. Da det nærmet seg jul slapp den hodepinen som jeg hadde gått med hele tiden. Og jeg kunne begynne å trene lett igjen. Jeg tok det veldig gradvis, med lite puls og lange pauser. Så litt sykling, styrke og løp. Før jeg begynte med intervaller og fikk med meg to håndballøkter før NM20-cupfinale i Spektrum. Skadefri.no har lagt ut en trinnvis prosess man bør følge og jeg har gjort alt jeg har blitt tipset om for å komme gradvis tilbake igjen.»

Tar det fortsatt rolig.
«Jeg er fortsatt forsiktig og jeg forstod alvoret i dette da jeg fikk det tilbakefallet. Det er ikke noe jeg har lyst til å oppleve igjen. Jeg tar det rolig og passer på at jeg har nok med fridager så jeg ikke går for fort frem. Og prøver å kjenne godt etter. Jeg blir fort sliten når det er mye inntrykk. Det var ekstra mye i Spektrum, så jeg dro tidlig hjem og så ikke de andre kampene. Jeg er fortsatt bevisst på å kutte tid jeg bruker på skjerm, mobil og pc. Nå ønsker jeg å bli ordentlig bra.»

Det tar lenger tid enn man tror.
«Hvis andre opplever å få en hodeskade vil jeg anbefale de til å være tålmodige. Det var mange som sa det til meg, men uten at jeg tok det på alvor. Selv om man føler seg grei noen dager etter skaden så kommer det så utrolig fort tilbake om man starter på for brått. Det tar lenger tid enn man tror – og hodet, det skal man ikke tulle med. Det har jeg lært. Det er tungt å bli liggende på et mørkt rom og ikke få gjort noenting. Så heller noen ekstra fridager før man setter i gang med treningen igjen. Den feilen skal jeg ikke gjøre igjen.»